Che Guevara er en helt. Et forbilde for oss sosialister. En stjerne på en svart nattehimmel i kampen mot kapitalens terror.
Men hvorfor elsker vi ham egentlig?
Hva med denne Argentineren har fasinert tusener?
Hvorfor tilber sosialister en homohatende kriger fra argentina som var med å innsette et totalitært diktatur?

Mange hater Che. De hater hans vesen, hans holdninger og ikke minst hans gjerninger. De kaller han de forferdeligste ting, og sammenligner ham med de verste skikkelsene i Verdenshustorien.
Jeg misliker også mange av hans handlinger og meninger, men likevel er han en helt i mitt liv. Et idol og en stjerne.

Jeg har lært meg til å godta hans svakheter, fordi han som helhet opptrådde som en helt, som en ekte sosialist, og fordi han i sin tid gjorde det som var rett og rettferdig. I dag ville Che vært anderledes. I dag ville Ernersto handlet på en annen måte. Anderledes, men like stilfullt og elegant som hva han gjorde i løpet av sitt liv.

Det flotte med Ernersto "che" Guevara var hans opprør. Hans revolusjon i eget liv. Som legestudent og sønn av rike foreldre kunne han leve et flott og risikofritt liv i Argentina. Blitt lege med god lønn, flott hus, kone og barn.
Han valgte det trygge livet bort. Han var en eventyrer. En landeveisrytter på veg mot en drøm i det fjerne.

Hans engasjement vokste på sykkelsetet. Hans brennende flamme for svake, fattige og syke ble til fordi han opplevde nøden tett på kroppen. Han talte ut i fra sine opplevelser, ikke ut i fra leste bøker eller perifere idoler. Han var lidenskapelig og ekte.

Sykkelturen i sør-amerika var et eventyr av dimmensjoner. En fantastisk reise som jeg kan drømme om i timesvis. Hans opplevelser ga grunnlaget for den flotte personen og lederen han etter hvert skulle bli.

Som revolusjonær var han uslåelig. Ett naturtalent i geriljakrig og utholdelig til det usansynlige. Som statleder var han dyktig. Leder for statsbanken på Cuba og ministerrollen taklet han perfekt. En dyktig lege, en omsorgsfull venn og mest av alt en ekte sosialist som hatet kopitalisme, penger og urettferdighet.

Mange har talt om penger så kritisk som Che men få har omgjort sine ord til gjerninger som ham. Så og si hele hans lønn gav han vekk. Han hatet pengene som pesten; oppriktig og ekte.

Che var en Verdensmann. Han så ut på Verden, og nøyde seg aldri med å være kommunist på Cuba. Han ville bedre forholdene i den 3.verden. Mens Fidel Castro så på Cuba som hans livsverk, ville Che mer. Derfor reiste han også ut. Ut for å revolusjonere flere land og folk. Han søkte nye eventyr og mer rettferdighet.

Som en helt ble han også henrettet. Som en martyr for rettferdighet og frihet døde han i fiendens hender. Villig til å dø for sin sak var han. En modig mann; en ekte helt.

Ingenting kunne stoppe Che Guevara. Han klarte det utroligste og sto virkelig for det han mente. Med rak rygg ville han gjøre Verden til et bedre sted. Det klarte han. Verden ble bedre med Che. Cuba ble bedre med Che og livet til tusener blir bedre med Che som inspirsasjon til gode og rettferdige handlinger og kamp mot pengenes tyranisering av samfunnet.

Jeg er stolt av Che. Ikke fordi han var perfekt. Ikke fordi han bare gjorde gode gjerninger, og heller ikke fordi hans tanker alltid var like rene. Jeg er stolr av Che fordi han alt i alt var en fantastisk og uhyre interesant person. En helt større enn noen.

Lenge leve Che Guevaras minne

Tips oss hvis dette innlegget er upassende